torsdag 18. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #11: LIVSFILOSOFI

Jeg har funnet at Jesu livsfilosofi med å leve enkelt og raust fungerer. Det gir faktisk mer frihet og glede, enn vår kulturs mantra om og jag etter stadig å eie mer, toppe siste opplevelse, og lykkes i ett og alt. Av og til sier vi at livet ikke gikk som vi planla. Men hva er det for en tulletanke?

mandag 8. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #10: NÆRVÆR

Tanken om at vår planet, menneskeheten eller jeg IKKE er overlatt til segselv/megselv i det store uendelige universet. Det ville i tilfellet være en trist tanke. Uutholdelig, egentlig.

torsdag 4. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #9: FELLESSKAP

Å være kristen er å være en del av en enormt stor familie - det kristne fellesskapet. Det er stort og forunderlig å kunne reise til den andre siden av kloden og møte mennesker der som man ikke kjenner fra før, men som man med en gang merker man på uforklarlig vis hører sammen med. Som familie - samme Far og samme bror. Det gir livet en ekstra dimensjon og betydning på denne måten å høre til.

tirsdag 2. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #8: FORSONING

Gud har kommet oss mennesker og vårt opprør mot Ham i møte med forsoning og fred. Jeg har sett opprørets urimelighet og dumskap, og har tatt imot forsoningshånden og sluttet fred med mitt opphav, min livgiver, han som har framtiden i sin hånd. Som å være hjemme. På mer enn en måte.

mandag 1. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #7: ROP

Bibelen forteller at Gud hørte «blodet rope fra jorden», da Kain myrdet sin uskyldige bror Abel. At «skriket steg opp til Gud» fra det slavende Israelsfolket, og at han hørte «hvordan de stønnet». Jesus ser sultne, syke og forkomne, og får «inderlig medfølelse med dem». Ropet fra en såret verden og menneskehet har nådd mitt øre også - og uroer meg. Det gjør meg maktesløs noen ganger. Jeg har valgt å forholde meg til dette med å gjøre livet mitt til en del av og et redskap for Guds lindrings- og helbredelsesgjerning i verden. Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted å være. Der jeg står, den dag jeg har fått, som Maria Gustin Bergström uttrykker det i sin sang «Jag vill va». Så legger jeg resten av byrden over på Gud.