Trygt plantet i to kulturer

Det blir stadig klarere for meg at ”hedningeland” ikke lenger er noe vi reiser til. Det er et sted vi bor. Det bør få vidtrekkende konsekvenser for hvordan vi forkynner evangeliet. Misjonærene i gode gamle dager reiste ut til nye landområder og lette etter broer og kontaktpunkter mellom evangeliet og den kulturen de reiste inn i. Nå er det den fremmede kulturen som har reist til oss, og det er vår store og viktige oppgave som kristne i vårt land å finne broer og kontaktpunkter opp mot den norske kulturen i dag. Paulus hadde en strategi i Aten som kanskje burde leves ut i vår situasjon: I synagogen samtalte han med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget med dem han hver dag traff der (Apg 17,17). Han var trygt plantet i to kulturer og klar for den jobben.

Bekymring for verden

Det råder en bekymring over verdens framtid i dag. Hvordan kan vi leve på denne jorden uten å ødelegge oss selv? Hvem kan hjelpe oss ut av nedover spiralen? Hva er veien ut? Jeg tror her er en av kontaktpunktene mellom evangeliet og vår kultur. Bibelen har historien om hvordan og hvorfor vi ødela oss selv. Den forteller oss veien tilbake til en ny og restaurert jord. Den har utdannelsen folk som har tenkt å leve sammen der. Det bærekraftige livet.

En grandiøs fortelling kuttet opp i småbiter

Bibelens grunnfortelling omtrent går som følger: Gud skaper en harmonisk verden. Menneskene velger sin egen vei uavhengig av Gud, en vei som har ført til den ødeleggelsen og bruttheten som preger verden på alle plan i dag. Gud gjenintroduserer den opprinnelige måten å leve på og inviterer alle som drømmer om en sånn verden til å bli med inn i den gjenopprettede verden (Sml. Matt 7,24-26; Apg 3,21; 2 Pet 3,13). Det er et problem at vi kristne mange ganger har kuttet denne grandiøse historien opp i småbiter. Og gjort det kristne budskapet om til: Gi blaffen i verden; den går ad dundas uansett. Her er måten du kan unnslippe denne verden på og skaffe deg og dine et evig liv.

I have a dream

Jeg drømmer om at menigheten, gjengen av Jesus etterfølgere, igjen skal bli en reell kraft i verden. At den blir en motkultur, en motkraft, mot syndens destruktive kraft i verden. For å demonstrere godheten og visdommen i Guds veier. Hvis Norge består av 5 % reelt kristne, vil de utgjøre 250.000 mennesker. Hva ville skje i landet vårt visst 250.000 disipler gikk ut av sine kirken og virkelig levde Jesus livet? Hva kunne de ikke få til sammen og i den Hellig Ånds kraft?

Fortropper til kjærlighetens invasjon

Gud ser etter stadig flere som deler hans drøm for jorden. Som vil være redskaper for denne drømmen her og nå. Som vil utgjøre hans allierte, hans fortropp, når han til slutt inntar vår verden med kjærlighet.

Lommer i likskjorta

”Rike nordmenn har begynt å oppdage at det ikke er lommer i likskjorta”, skriver Helge Simones redaktør i Vårt Land på lederplass 28.sep i år. Han sikter til alle kjendisene som deler ut rikdommen sin for tiden. Fenomenet har jo til og med fått sin egen realityserie: ”millionær i forkledning”. Flere har kritisert dette og synes de rike framstår som urettmessige ”frelsere”. Jeg synes det er bra at rike mennesker står fram og forteller at å eie penger ikke gir den gleden som det er å gi penger. For det er sant det Jesus forsøkte å lære oss: ”Det er saligere å gi enn å få.” (Apg 20,35) og ”Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.” (Luk 16,9), ”Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler…”(Matt 6,9). Vi følger nemlig en mester som forstår seg på livet som det er.

Å være kristen...

...handler faktisk ikke om å redde sitt eget skinn ved tidens slutt.
Jeg tror det i bunn dreier seg om å leve i takt med Guds hjerteslag for hele den verden han skapte, den verden som så sørgelig gikk seg vill på alle vis…
Inkludert meg.