Burde vi finne på nye ord?

I dag er det nesten ingen lenger som tror at verden er skapt. Det er en opplest og vedtatt "sannhet" at verden og naturen har "utviklet" seg fra et enkelt utgangspunkt, etter prinsippet "survival of the fittest". Ironisk nok fortsetter man likevel å bruke ord som skapt og skaperverk om naturen rundt oss. Stadig vekk hører jeg uttalelser som "vi er skapt for bevegelse", og nå har vi jo en egen TV serie som heter "Skaperverket". Tror ikke folk helt på utviklingslæren innerst inne, eller skulle vi kanskje lage oss noen nye ord som "utviklingsverket" og "utviklet"....?

Handler ikke om himmel og helvete

"Men det viktigste å si ved slutten av denne drøftingen,...er at himmel og helvete ikke er, for å si det på den måten, hva hele spillet handler om. Dette er en av de sentrale overraskelsene i kristendommen. Hele poenget med mitt argument så langt, er at spørsmålet om hva som skjer med meg etter døden IKKE er det hovedsakelige, sentrale, rammespørsmålet som århundrer av teologiske tradisjon har antatt. Det nye testamentet, tro mot sine gammeltestamentlige røtter, insisterer jevnlig på at det hovedsakelige, sentrale, rammespørsmålet er det som handler om Guds hensikt med å redde og gjenskape hele verden, hele kosmos.... Spørsmålet burde være: "Hvordan vil Guds nye skapelse komme?" Og deretter: "Hvordan vil vi mennesker bidra til den fornyelsen av skapelsen, og til de friske prosjektene som Gud Skaperen vil sette i gang i denne verden?" Valget foran oss mennesker ville dermed bli formet annerledes: vil du tilbe Gud Skaperen og med det oppdage hva det betyr å bli fullt og herlig menneskelig, i det du reflekterer hans mektige, helbredende, omformende kjærlig inn i verden? Eller vil du tilbe verden som den er, i det du dyrker din ødelagte menneskelighet ved å få makt eller nytelse fra krefter i verden, men med det bare bidra til din egen dehumanisering og den fortsatte ødeleggelsen av selve verden?

N.T.Wright, Surprised by Hope, s.184-185