tirsdag 12. november 2013

Ødelagt navn

For mange er "Jesus" ødelagt. Navnet hans forbindes med mørkemenn, pekefingre, regler, skyldfølelse, tvangstrøye og livsfrarøvelse. Jeg forsøker å være en stemme, bl.a. gjennom seminarserien "VISDOM TIL Å LEVE", for at Jesus og hans lære faktisk kan være en ressurs til frihet, harmoni, helthet, og det å være menneske og takle livets utfordringer, selv for dem som ikke ville møte opp i en kirke eller deler den kristne troa. Derfor ble jeg litt overrasket og veldig oppmuntret over at av de 8 åtte som svarte på brukerundersøkelsen ifm VISDOM TIL Å LEVE i kveld, regnet ingen av dem seg for kristne. Det var til og med en ateist der. Likevel ville nesten samtlige bli kontaktet for lignende seminar i framtiden. Da gjør jeg jo noe verdifullt for folk flest, selv om jeg er prest.

torsdag 10. oktober 2013

Leve som om Gud finnes

Det ser ut til å være en forskjell på å tro at Gud finnes, og det å leve som om han finnes...

tirsdag 24. september 2013

Voldsspill og kulturopplevelser

I en anmeldelse av ‪#‎GTA‬ V, kaller spillanmelder Jon Cato Lorentzen i Aftenposten det "kulturopplevelser som beriker oss og lar oss vokse som mennesker" og mener spill, som litteratur og film, må få lov til å "utforske menneskehetens mørkere sider". Jeg tror ikke normale mennesker blir voldsmenn av GTA, men kan noen forklare meg hvordan et stadig mer grafisk realistisk spill hvor man kan likvidere motstandere, kjøpe tjenester av prostituerte for å drepe dem etterpå for å få pengene tilbake, handle med narkotika, bedrive grovt hærverk, kort sagt spille en slags gjennomkriminell mafiaboss "beriker oss" og "lar oss vokse som mennesker"? http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Utdatert-bekymringsmelding-fra-NRK-7319548.html#.UkFbCv09KfA

torsdag 1. august 2013

Derfor er jeg en kristen #12: BÆREKRAFT

Selv om det skulle vise seg at Gud ikke finnes, og at Bibelen bare er oppspinn, ville jeg likevel ha levd som en kristen. I mine øyne er den måten å leve på som Jesus viste oss, likevel det gode livet. Et bærekraftig liv i balanse mellom seg selv, sin neste, naturen forøvrig og alle tings Skaper. En type liv som tåler å leves over lang tid, like inn i evigheten.

torsdag 18. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #11: LIVSFILOSOFI

Jeg har funnet at Jesu livsfilosofi med å leve enkelt og raust fungerer. Det gir faktisk mer frihet og glede, enn vår kulturs mantra om og jag etter stadig å eie mer, toppe siste opplevelse, og lykkes i ett og alt. Av og til sier vi at livet ikke gikk som vi planla. Men hva er det for en tulletanke?

mandag 8. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #10: NÆRVÆR

Tanken om at vår planet, menneskeheten eller jeg IKKE er overlatt til segselv/megselv i det store uendelige universet. Det ville i tilfellet være en trist tanke. Uutholdelig, egentlig.

torsdag 4. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #9: FELLESSKAP

Å være kristen er å være en del av en enormt stor familie - det kristne fellesskapet. Det er stort og forunderlig å kunne reise til den andre siden av kloden og møte mennesker der som man ikke kjenner fra før, men som man med en gang merker man på uforklarlig vis hører sammen med. Som familie - samme Far og samme bror. Det gir livet en ekstra dimensjon og betydning på denne måten å høre til.

tirsdag 2. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #8: FORSONING

Gud har kommet oss mennesker og vårt opprør mot Ham i møte med forsoning og fred. Jeg har sett opprørets urimelighet og dumskap, og har tatt imot forsoningshånden og sluttet fred med mitt opphav, min livgiver, han som har framtiden i sin hånd. Som å være hjemme. På mer enn en måte.

mandag 1. juli 2013

Derfor er jeg en kristen #7: ROP

Bibelen forteller at Gud hørte «blodet rope fra jorden», da Kain myrdet sin uskyldige bror Abel. At «skriket steg opp til Gud» fra det slavende Israelsfolket, og at han hørte «hvordan de stønnet». Jesus ser sultne, syke og forkomne, og får «inderlig medfølelse med dem». Ropet fra en såret verden og menneskehet har nådd mitt øre også - og uroer meg. Det gjør meg maktesløs noen ganger. Jeg har valgt å forholde meg til dette med å gjøre livet mitt til en del av og et redskap for Guds lindrings- og helbredelsesgjerning i verden. Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted å være. Der jeg står, den dag jeg har fått, som Maria Gustin Bergström uttrykker det i sin sang «Jag vill va». Så legger jeg resten av byrden over på Gud.

lørdag 15. juni 2013

Derfor er jeg en kristen #6: TAKKEADRESSE

Det er godt å ha en adresse for den indre trangen til å takke og love noen for alt det gode i livet. I tillegg hører samme adressat også på klager.

fredag 14. juni 2013

Derfor er jeg en kristen #5: HÅPSVEG

Jeg beundrer Jesus. Han lever under en brutal okkupasjon, men tar til orde for å elske sine fiender. Han vokser opp i en uanselig og fattig landsby, men underviser om verdien av å leve enkelt og raust. Han er berømt og betydningsfull, men bruker sin innflytelse til å fremme de undertrykte og stemmeløses sak. Han begås urett mot, men besvarer det med rettferdighet og godhet. Han gjennomskuer og eksponerer religiøs selvrettferdighet som falskhet, og viser oss at et helstøpt liv til glede for medmennesker og ære for Skaperen er det som gjelder. Han bor i et samfunn av nivåer og klasser mellom menneskene, men lever og lærer at det finnes i bunn og grunn bare en kategori mennesker: medmennesker. I en verden full av kaos, konflikter, urett, lidelse og håpløshet, viser Jesus en håpets vei for oss bortkomne mennesker. Og jeg vil gå den i fascinasjon og beundring.

Derfor er jeg en kristen #4: HELHET


Jeg ønsker å være et helt menneske. En best mulig far, ektemann, nabo, kollega og borger i landet. Et menneske med en sunn balanse mellom å elske meg selv og mine medmennesker og min Skaper. Hos Gud finnes kraft, ressurser og rom til å øve på den krevende aktiviteten å være menneske. Og for den som leter, finnes det sunne og fostrende fellesskap å utforske menneskelivet sammen med i kristne menigheter.

onsdag 12. juni 2013

Derfor er jeg en kristen #3: FORTELLING


Når jeg ser på verden og vi mennesker som bor der, kan jeg ikke annet enn å tenke: noe er i ustand, noe er sykt og av sporet. Det kan da ikke være slik det var ment til å være. Vi og vår verden trenger reparasjon, helbredelse og komme på sporet igjen. Vi plasserer alle, bevisst eller ubevisst, livene våre i en eller annen fortelling. Jeg tiltrekkes Bibelens gjenreisnings- og helbredelsesfortelling: en dag skal verden og menneskene igjen bli det de var ment til å være. Å leve som en del av den fortellingen gir livet retning, håp, hensikt og mening. Selv om den skulle vise seg å ikke være sann. For det er alltid bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

tirsdag 11. juni 2013

Derfor er jeg en kristen #2: NEDBRYTELSE

Bibelens beskrivelse av synd som det som bryter ned verden og livet der, gir mening for meg. Jeg synes den gir en forståelig og rimelig forklaring på verdens og menneskenes "brutthet". Synd innebærer menneskenes brudd med Livgiveren, handler om egoismen som dominerende styreprinsipp i menneskelivet, og om menneskenes manglende evne til å velge og gjøre det gode. Det er hva kristne opp gjennom tidene har definert som synd og hvordan de har snakket om det, som kan være problematisk for meg.

mandag 10. juni 2013

Derfor er jeg en kristen #1: SKAPELSE


Etter mine observasjoner og vurderinger, er verden for kompleks og planmessig til at den kan ha blitt til på egen hånd. Noen må ha planlagt og designet den. Livet må være gitt av noen. Bibelens likefremme skaperfortelling tiltaler meg: en Skaper som konstruerer verden ut av ren og skjær skaperglede, fordi han søker selskap og har glede i å dele det gode.

mandag 27. mai 2013

Sunn kristentro

Sunn kristentro er den som får fram det beste i et menneske, på en slik måte at det beriker og positivt berører andre mennesker og omgivelsene rundt. Denne typen kristentro vil helt naturlig føre til et liv som er en del av løsningen for verden, heller enn en del av problemet. Derfor er jeg skeptisk til kristentro som skaper varig skyldfølelse, dårlig selvtillit, frykt, ufrihet og hat. Og det har jeg dessverre sett en del av.

fredag 29. mars 2013

Ensomhetens forløsning

Rabbi Lord Jonathan Sacks om religion som fenomen i påskens BBC dokumentar om Bibelen vist i påsken 2013:  "Forestillingen om Gud som leter etter mennesket, er...det drivende dramaet i Bibelen. ...Religion er forløsningen fra ensomhet."
Vakkert sagt om religion. Og jeg er enig. Religion handler på sitt beste om nettopp den tanken: at vi er ikke alene i universet.

onsdag 13. februar 2013

Det rette og det gode

Jeg jobber mye med mennesker som pastor. Særlig med religiøse mennesker. Mange ganger møter jeg på mennesker som er veldig opptatt av å tro det rette. Og som ser det som sitt livsprosjekt at folk må tro og mene som dem. Men mange ganger er de samme menneskene ikke så opptatt av det gode. I all sin rettroenhet kan de være direkte ubehagelige å være sammen med. Rettroenheten har ikke gjort dem til bedre mennesker. De bare tror rett. Og hva hjelper det da? Andre er opptatt av det gode, men bryr seg mindre om det rette. Men det kan lett føre til "beinløshet" og grunnhet. Meningene deres er ikke noe særlig gjennomtenkte. Og kan være nokså tilfeldige. De kan lett dras inn i ting, som egentlig ikke er av det gode. Kanskje er de ekstra sårbare for å bli lurt? Jeg tror vi trenger både det gode og det rette. Og jeg ser i Jesus et veldig godt eksempel å følge etter.

torsdag 24. januar 2013

Burde vi finne på nye ord?

I dag er det nesten ingen lenger som tror at verden er skapt. Det er en opplest og vedtatt "sannhet" at verden og naturen har "utviklet" seg fra et enkelt utgangspunkt, etter prinsippet "survival of the fittest". Ironisk nok fortsetter man likevel å bruke ord som skapt og skaperverk om naturen rundt oss. Stadig vekk hører jeg uttalelser som "vi er skapt for bevegelse", og nå har vi jo en egen TV serie som heter "Skaperverket". Tror ikke folk helt på utviklingslæren innerst inne, eller skulle vi kanskje lage oss noen nye ord som "utviklingsverket" og "utviklet"....?

onsdag 2. januar 2013

Handler ikke om himmel og helvete

"Men det viktigste å si ved slutten av denne drøftingen,...er at himmel og helvete ikke er, for å si det på den måten, hva hele spillet handler om. Dette er en av de sentrale overraskelsene i kristendommen. Hele poenget med mitt argument så langt, er at spørsmålet om hva som skjer med meg etter døden IKKE er det hovedsakelige, sentrale, rammespørsmålet som århundrer av teologiske tradisjon har antatt. Det nye testamentet, tro mot sine gammeltestamentlige røtter, insisterer jevnlig på at det hovedsakelige, sentrale, rammespørsmålet er det som handler om Guds hensikt med å redde og gjenskape hele verden, hele kosmos.... Spørsmålet burde være: "Hvordan vil Guds nye skapelse komme?" Og deretter: "Hvordan vil vi mennesker bidra til den fornyelsen av skapelsen, og til de friske prosjektene som Gud Skaperen vil sette i gang i denne verden?" Valget foran oss mennesker ville dermed bli formet annerledes: vil du tilbe Gud Skaperen og med det oppdage hva det betyr å bli fullt og herlig menneskelig, i det du reflekterer hans mektige, helbredende, omformende kjærlig inn i verden? Eller vil du tilbe verden som den er, i det du dyrker din ødelagte menneskelighet ved å få makt eller nytelse fra krefter i verden, men med det bare bidra til din egen dehumanisering og den fortsatte ødeleggelsen av selve verden?

N.T.Wright, Surprised by Hope, s.184-185