Hvorfor går stemningen fra munter til alvorlig når vi holder en andakt? Hvorfor snakker vi om åndelig liv som adskilt fra resten av livet? Hvorfor er religøse ting på et eget (bortgjemt?) sted i avisa? Det "åndelige" må henge sammen med resten av livet. Jeg lurer på om det er en vanlig grunn til at folk velger bort kristendommen slik de ser den levd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar