Det rette og det gode

Jeg jobber mye med mennesker som pastor. Særlig med religiøse mennesker. Mange ganger møter jeg på mennesker som er veldig opptatt av å tro det rette. Og som ser det som sitt livsprosjekt at folk må tro og mene som dem. Men mange ganger er de samme menneskene ikke så opptatt av det gode. I all sin rettroenhet kan de være direkte ubehagelige å være sammen med. Rettroenheten har ikke gjort dem til bedre mennesker. De bare tror rett. Og hva hjelper det da? Andre er opptatt av det gode, men bryr seg mindre om det rette. Men det kan lett føre til "beinløshet" og grunnhet. Meningene deres er ikke noe særlig gjennomtenkte. Og kan være nokså tilfeldige. De kan lett dras inn i ting, som egentlig ikke er av det gode. Kanskje er de ekstra sårbare for å bli lurt? Jeg tror vi trenger både det gode og det rette. Og jeg ser i Jesus et veldig godt eksempel å følge etter.