Det skrives om Adventister igjen. Karin Falck Belsheim har gitt ansikt til en adventist med en streng oppdragelse gjennom portrett intervjuet i Vårt Land 13.okt. Bjørn Olav Nordahl har nettopp kommet ut med boken "Nesten til stede", også en skildring av det å vokse opp som adventist på 70- og 80- tallet.
Jeg tror den "uthengningen" som skjer i disse dager er viktig for oss adventister. Nå er det avgjørende hvordan vi håndterer skrivingen, kritikken og situasjonen. Noen kjenner seg igjen i det som skrives. Andre ikke. Noen sier at det som skrives er om en svunnen tid. Andre mener det henger igjen flere elementer fra denne tiden i Adventistsamfunnet. Takk og lov for det. Det bare viser at adventistsamfunnet ikke er en homogen og statisk masse. Men dette burde uansett bli en selvransakelsens tid for oss alle som tilhører dette kirkesamfunnet. En sjelden anledning til å stille oss selv viktige og kanskje ubehagelige spørsmål. Hva slags kirkessamfunn vil vi egentlig være? Hva vil vi skal prege oss? Hva skal være viktig for oss? Hvordan skal vi se på folk som ikke deler vår tro? Har vi noe å "si unnskyld for" fra offisielt plan, til medlemmer? Til andre kristne? Noe vi bør offisielt ta et oppgjør med og ta avstand fra?
Uansett, oppriktig takk til Kari og Bjørn Olav som tvinger oss til å sette dette på agendaen. Dere er modige, og jeg er stolte av dere!
Ja, dette kan godt være en himmelsendt utfordring. De fleste av de som kjenner seg best igjen er ikke lenger medlemmer, mens vi som ikke kjenner oss like mye igjen fremdeles er her. Da blir det for lettvint å sitte selvgode og si at "sånn er det/var det ikke" eller "vi må huske at dette er én perons opplevelse". Se forøvrig min førstereaksjon på boka til Bjørn Olav: http://haraldsblogg.blogspot.com/2010/10/nesten-skummelt.html
SvarSlettJa, det er en utfordring. Jeg håper at man kan ta et oppgjør med det som mange har opplevd som vondt. Min følelse er at tiden snart er moden for å slutte å se bakover, og rette øynene fremover og legge kreftene i å lage en sunn og god kirkekultur i Adventistsamfunnet i Norge. Men jeg ser jo også at det er mange som setter pris på at man tar opp det som har "ligge under overflaten" for mange.
SvarSlettJeg synes nå jeg har hørt mye snakk om disse tingene i menighetssamenheng før, men ikke i form av en personlig historie.