Bud

Noen ser på Guds bud som hans regler. Regler man må holde for å "komme til himmelen". Som om Gud sitter i himmelen og spiller et slags umulig regelspill med oss for at vi skal føle oss elendige som ikke får det til. At han er en "viktig-per" som har en engeninteresse og underlig tilfredsstillelse av at folk gjør som han sier og mener. Jeg tenker mer og mer at Gud ikke gav oss mennesker et eneste bud for sin egen del. Han gav dem for oss, til vårt beste. Når vi holder Guds bud, må vi tenke at det er for vår egen del. Gud er som en vis og god byrådsleder, i en by uten noen form for trafikk regulering, som innfører trafikkregler i byens gater hvor det før rådde tilfeldigheter og et livsfarlig sjansespill. Som Jesus sa om sabbatsbudet: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld." (Mark 2,27) Det tror jeg gjelder alle Guds bud.