Nytt syn på tapstall

Tilfeldighetene vil ha det til at jeg innenfor et par ukers mellomrom har sett filmen både om Gandhi og Mandela. I den forbindelse har jeg fundert på hvordan de, i møte med all volden og urettferdigheten, makter å unngå å ty til mer hevn og vold. Kan det være de har sett på "tapstallene" fra en ny vinkel, at "urett" + "hevn" gir større totalt tap av mennesker, enn bare "urett"? At et menneske tapt på den ene siden, er et menneske tapt for menneskeheten? At å gjøre sine fiender til venner, er også en måte å beseire dem? Og gir større seiersgevinster både for en selv og "den andre siden". De har vist meg på nytt at hevn mange ganger hindrer oss det vi egentlig er ute etter. Og at den som har styrke til å se utover seg selv og sine egne rettigheter, utover de kortvarige gevinstene, kan oppnå langt mer.