Guds parti

Det er vel ingen bombe at en teolog tenker på spørsmål vedrørende Gud, men har du tenkt over dette: Si et troende menneske strever med sykdom eller andre vanskeligheter i livet, og stiller spørsmålstegn ved hvor Gud er og hvorfor han ikke gjør noe. Hvis den personen "letter sitt hjerte" til en annen troende, er sannsynligheten stor, etter min erfaring, for at "den andre troende" tar Guds parti. Der er alltid en forklaring som "frikjenner" Gud. Og dermed bagatelliseres/ugyldiggjøres spørsmålene til den lidende. Men er det ikke ironisk? At i valget mellom å støtte et lidende lite menneske her i verden og Gud, universets Skaper, så velger vi Gud? Hva slags gudssyn tilkjennegir valgene her? For min del har jeg grunnet mye på lignelsen Natan fortalte David etter at han hadde stjålet kona til Uria....(2 Sam 12,1-5)

Nytt syn på tapstall

Tilfeldighetene vil ha det til at jeg innenfor et par ukers mellomrom har sett filmen både om Gandhi og Mandela. I den forbindelse har jeg fundert på hvordan de, i møte med all volden og urettferdigheten, makter å unngå å ty til mer hevn og vold. Kan det være de har sett på "tapstallene" fra en ny vinkel, at "urett" + "hevn" gir større totalt tap av mennesker, enn bare "urett"? At et menneske tapt på den ene siden, er et menneske tapt for menneskeheten? At å gjøre sine fiender til venner, er også en måte å beseire dem? Og gir større seiersgevinster både for en selv og "den andre siden". De har vist meg på nytt at hevn mange ganger hindrer oss det vi egentlig er ute etter. Og at den som har styrke til å se utover seg selv og sine egne rettigheter, utover de kortvarige gevinstene, kan oppnå langt mer.

Påskecredo - 3

Jeg tror på påskemorgen! Da døden skrek i vantro over å ha mistet sin første fange, og livets fiende stod igjen avkledd og rådvill med åpen munn. Jeg tror på påskemorgen! Verden våknet mysende av det første morgenlyset, etter en lang natt. Det knaket drønnende i is, det brast i lenge kneblede knupper og lenker falt tungt i bakken. Fuglene sang så intenst denne morgenen, at hele skaperverket bare visste at sommeren vil komme. Jeg tror på påskemorgen! Nå har håpet fått en kropp.

Påskecredo - 2

Jeg tror på Påskeaften, da Skaperen og Frelseren hvilte i jordens favn etter fullførelsen, som han gjorde det den gangen i begynnelsen.

Påskecredo - 1

Jeg tror på Langfredag, dagen da Skaperen med tårer og smerte gikk inn i og forandret selve ondskapens DNA, og unnfanget den verden der døden ikke finnes mer (Åp 21,1-5). Han avkledde ondskapen og fradømte den sin eksistensberettigelse (Kol 2,15), og viste oss for alltid siden at det eneste som fører fram i lengden er å "overvinne det onde med det gode" (Rom 12,21)....

For så høyt har Gud elsket VERDEN!

"For så høyt har Gud elsket verden", sier Bibelens aller mest kjente vers. Den som har tatt seg tid til å lese Bibelen som fortelling, vil merke et enormt engasjement fra Skaperens side for nettopp verden - ikke bare menneskesjelene. Er det ikke ironisk da hvordan vi kristne har en lang tradisjon med ikke å bry oss om verden, fordi vårt budskap har vært et tilbud om å slippe unna verden og det fysiske? En gang når vi dør....

Meningen med livet og den oppvoksende generasjonen

Hvem skal fortelle våre barn og unge at meningen med livet IKKE er å bli berømt, få mange likes, være "good looking", eller å bli underholdt slik at man ikke kjeder seg? Hvor mange av de kanalene som påvirker dem daglig forteller dem at verdens framtid avhenger av deres engasjement? Vår verden trenger ikke flere celebriteter, den roper etter mennesker som elsker og kjemper for livets hellighet, som berøres av verdens urettferdighet og smerte, som kjenner naturens og dyrenes lidelse under menneskenes overforbruk som sin egen, og som ser det som sitt ansvar og oppgave å gjøre livet til dem rundt seg best mulig. Hvem ellers har ansvaret?