Er det en måte å sikre seg et liv utover døden? Er det en tro? Et sett med dogmer? En måte å dyrke det guddommelige på? Handler det i bunn og grunn om reglene for å unngå helvete? Jeg blir mer og mer overbevist om at det er et LIV, først og fremst. En måte å leve på. Som begynner her og nå. Og som vokser inn i Guds framtid, som er denne verdens gjenopprettelse (Apg 3,20.21; Åp 21,1-5; Rom 8,18-23).
De tilhører "Veien" ble det sagt om de første kristne (Apg 9,2; 19,9.23; 22,4.14; 24,14.22). Det var det de ble oppfattet som - noen som gikk på en vei. En livsvei. Som hadde en måte å leve på som strakk seg mot Jesu. Og når jeg leser Jesu lære i evangeliene i det nye testamentet, så tenker jeg at det er en måte å leve på hvor man er i harmoni med seg selv, sin neste, og sin Skaper. Det handler ikke om "regler" for å komme til himmelen. Jesus snakker mest om livet her og nå, hvordan man kan leve det til det fulle (Joh 10,10). For å bruke et uttrykk inn i tiden: bærekraftig livsstil. Mon tro om ikke det er den Veien vi må gå, vi som føler kallet til å leve og bære ut "evangeliet om riket" i dag? Det gir liten troverdighet til kristendommen å bare være opptatt av å få oss selv og våre innom himmelporten.
Gud planlegger å skape på ny den verden vi mennesker ødela i vårt opprør mot ham - en verden jeg tror egentlig alle lengter etter om de kaller seg det ene eller det andre. En verden med rettferdighet, sant brorskap, fred og harmoni. Han har betalt for konsekvensene av vårt opprør, med sitt eget liv. Nå inviterer han alle mennesker til å la sine liv bli "frelst" fra den destruktive måten vi mennesker lever livene våre på (vi burde etterhvert nå se at det er tilfellet - tørr jeg så vidt nevne klimakrise, matkrise, finanskrise....) Til selv å bli "vårtegn" på vår verdens vinter går mot en vår. Guds vår.
Gud er universets mest fascinerende person. Han er Kjærlighet, sier Johannes, en av Jesu nærmeste disipler (1 Joh 4,7.8). Han har ikke gitt oss noen vilkårlige og livsfjerne regler som vi må holde for å blidgjøre ham, eller for å unngå å havne i helvete (til tross for at vi kristne mange ganger har gitt det inntrykket, mer enn en gang gjennom historien). Han som kalte seg selv "veien, sannhet og livet" (Joh 14,6) har i sannhet vist oss mennesker VEIEN ut av det uføre vi har kjørt vår verden inn i. Så hvis disiplene følger etter sin Mester, vil de søke å være en del av løsningen heller enn en del av problemet for verden. Mens vi venter på "...tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn." Apg 3,20.21
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar