Evangeliet

“Evangeliet er et budskap med kropp”
Biskop Olav Skjevesland

Innenfor, men utenfor

”Noen har følelsen av at vi som er innenfor [menighetsfolden], er mer eller mindre "utenfor" virkeligheten...”

Ove Berntsen,
venn og vismann

Tankekors om en som valgte sine foreldre

Ingen kan velge sine foreldre sies det. Eller hvor, når og inn i hva slags livsutgangspunkt. Jesus kunne, og hva valgte han? Et liv i fattigdom, som flykting, inn i en geriljakrigssituasjon (nord-Israel okkupert av romerne), av en tenåringsmor sett på som hore, fra en landsby uten status, med et utseende hvor "man ikke gledet seg ved synet av han". Bare et lite tankekors i denne søte juletid...

Frelser

Det er snart jul. Over hele landet leses juleevangeliet i diverse sammenhenger i disse dager. Evangelium betyr "godt nytt". Og de gode nyhetene i julefortellingen er dette: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. (Luk 2,11). En frelser. Hva betyr det egentlig? Det greske substantivet i grunnteksten av Lukas er "sotèr". Det er i slekt med substantivet "sotèria" som betyr frelse, og med verbet "sozo" som betyr å frelse. Roten i disse ordene er "sos", og referer til det å være hel, frisk, uskadd. Frelser, frelse og å frelse handler altså om å bli gjort hel. Jesus er verdens helbreder. Min helbreder. Han vil gjøre alt sammen helt igjen. Det lengter jeg etter.

Si fra om noe du liker

Som regel sier vi mennesker bare i fra når det er noe vi ikke liker. Det er jeg en aktiv og erklært motstander av. Jeg skal "pikadø" si fra om det jeg liker også. I hvert fall med tanke på at jeg ikke skal ha minneordene i begravelsen til de aller fleste mennesker jeg treffer...

Tenk på hvor mye energi og talent vi kunne frigjort hvis vi tenkte og gjorde sånn i stor skala. I familien, i nærmiljøet. Over alt.

Jesu hender og føtter

"Let's quit worrying about numbers in the pews, and begin to be the hands and feet of Jesus in our homes, our communities, and the outermost places of the world."

Mike Slaugther, forfatteren av boka Change the World

Verdens tårer og oss

In any split second of a moment of time
In the blink that is one single day
The sum of the sorrow that wraps around the world
could catch every soul up and sweep them away

As vast as the ocean
as deep as the sea
Swept up in one toxic tide
By warm salty waves the world weeps its woes
So how could it be that my own eyes are dry?

So open my eyes and open my heart
And grant me the gift of your grieving
And awaken in me the compassion to weep
Just one of the tears of the world

Michael Card, the Tears of the World

Brennaktuell Jesus

Kristne er bekymret for om de greier å sikre seg en plass i himmelen. Folk flest synes å være bekymret for om verden går ad dundas. Jesus snakket om at vi ikke skal bekymre oss, men å hengi oss til Skaperens store prosjekt i verden: Guds rike. Det handler om en ny og bærekraftig måte å ordne verden på. Et helbredende levesett i pakt med oss selv, med vår neste, med skaperverket og Skaperen. Snakk om en brennaktuell Jesus!

"Sikre plass i himmelen" - kristendommen har glemt flere viktige aspekter av "evangeliet". Guds frelse er ikke bare å flytte noen mennesker som ønsker det fra jorden til himmelen. Han må frelse oss fra vår destruktive måte å leve på først. Han må overbevise og lære oss om en ny måte å leve på. Denne måten å leve på, hvis den virkelig ble levd ut, tror jeg ville gi mening og overbevise som aldri før, i en verden hvor vi sakte våkner opp til realiteten med at vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag.

Trekant på Nrk

Den beste og mest konstruktiv responsen til Trekant fra et kristent persepktiv jeg har lest så langt:

http://www.fom.no/sider/tekst.asp?side=807

Veikart til en ny jord hvor rettferdighet bor

Hva om folk generelt og de kristne spesielt, begynte å oppfatte Jesu lære, ikke som reglene for å komme til himmelen, men nøklene til et bærkraftig og harmonisk liv og samfunn. Hvilken forskjell ville det gjøre? For verden? I måten man drev menighet på? Eller hva om Jesu lære ble sett på som Guds eget veikart til hvordan han helt konkret tenker seg han skal få til å skape "en ny jord der rettferdighet bor"....

Kun èn vei ut

Når vil vi mennesker lære at finnes kun èn vei ut av verdens ondskap: den kan kun overvinnes med godhet. Å bekjempe ondskap med ondskap avler bare mer ondskap.
Derfor har jeg tro på Jesu vei for mitt liv og verden.

Twitterfeed

Test: Nå blir alle mine blog oppdateringer publisert på Facebook og Twitter

Demonstrasjon

I evangeliene snakker Jesus forholdsvis lite om Guds rikes FRAMTID (uventet nok for mange kristne...). Han forkynner og demonstrerer desto mere Guds rikes NÅTID (Luk 17,20.21; Matt 11,4-6; 5,10 etc.). Det begynner å gå opp for meg at Jesus skjønte det faktum at mennesker mange ganger trenger å SE og OPPLEVE hvordan Guds rike ser ut, før de evt. vil bli med. Ærlig talt tror jeg at her ligger nøkkelen for "kristendommen" å komme seg opp av relevans og troverdighets grøften i vesten...

FOR

Hvorfor kan ikke vi kristne være FOR noe for en gangs skyld. Vi skal jo alltid i samfunnsdebatten være IMOT ting. I mot homofili, imot samboerskap, i mot alkohol, imot dans, imot... Nå er vi imot programmet Trekant. Blir vi oppfattet som imot sex? Eller er dette vår anledning til å være FOR god sex i gode rammer?

Vakkert, insipirerende, jordnært og ærlig

Lei av kristen listepop? Savner du noe med mer dybde og kvalitet? Liker du salmer, men leter etter noe nyskrevet og "up to date", som ikke er sirumpet. Vel, jeg anbefaler på det varmeste Maria Gustin Bergstrøm! Hun er som en oase av kvalitet, i en verden med mye "plastikk". For et par år siden debuterte hun med sin egen cd "Solregn". I år kom cden "Mellan trasiga kanter och trådar av guld".

Maria har tekster som holder høy poetisk kvalitet. De er varke, dype, ærlige og gjennomtrengende, men også lekende og lette. Tematisk veksler de mellom nydelig og rørende lovssang og treffsikre refleksjoner om menneskelivet, skaperverket og Gud. Det er dessverre sjelden jeg hører noen som skriver så livsnært i kristne sammenhenger. Tekstene er dypt plantet i jord, med en smak av himmel.

Musikken er vakker og inpirerende. Den er i utgangspunktet "moderne", men har spor av lekende svensk og irsk folke musikk, men også noen ganger melankolsk jazz. Intrumenteringen er behagelig og er sensitive til tekstene. Jeg setter pris på at den ikke er overdådig: piano (hennes egen ektemann), gitar, saksofon, fløyter, fiolin, perkusjon og noen ganger strykere. Det er deilig å kunne lytte til fengende lovssang som greier å rive meg med, uten å oversvømme den i trommer og alle mulige "power" effekter. I stedet er lovsangen nyansert og nesten litt "lavmælt", som en avstemt krydret rett på en gourmet restaurant: her er det ingen som har saltet i hjel maten!

For meg som er opptatt av et livsærlig og jordnært kristenliv, har Maria Gustin Bergström blitt et musikalsk og åndelig herremåltid på vandringen. Det er merkbart at både Maria (som har skrevet all tekst og musikk selv!) og hennes medmusikanter har et hjerte for Gud. Jeg takker dem alle for velsignelsen og håper at de kan velsigne også mange andre!

Sjekk forøvrig hennes hjemmeside: www.mariagustinbergstrom.se

Bud

Noen ser på Guds bud som hans regler. Regler man må holde for å "komme til himmelen". Som om Gud sitter i himmelen og spiller et slags umulig regelspill med oss for at vi skal føle oss elendige som ikke får det til. At han er en "viktig-per" som har en engeninteresse og underlig tilfredsstillelse av at folk gjør som han sier og mener. Jeg tenker mer og mer at Gud ikke gav oss mennesker et eneste bud for sin egen del. Han gav dem for oss, til vårt beste. Når vi holder Guds bud, må vi tenke at det er for vår egen del. Gud er som en vis og god byrådsleder, i en by uten noen form for trafikk regulering, som innfører trafikkregler i byens gater hvor det før rådde tilfeldigheter og et livsfarlig sjansespill. Som Jesus sa om sabbatsbudet: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld." (Mark 2,27) Det tror jeg gjelder alle Guds bud.

Duft av himmel - røtter i jord

Jeg ønsker å leve et liv som dufter av himmel, men som har røttene dypt plantet i jorda.

Håpets troverdighet

Hvor troverdig for ikke-troende blir egentlig Bibelens løfte om "en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor" (2 Pet 3,13), hvis de kristne fellesskap ikke antyder håp om at det er mulig?

Nekter å tro

Det virker som om de fleste kristne tenker at det er som forventet når de opplever at kun en håndfulle mennesker velger å følge Jesus årlig. Men jeg nekter å tro at Jesus og Hans rike er så lite attraktivt for folk flest....

Enkleste rute...

Den sikreste veien inn i den nye verden er bare å følge etter Jesus - han er på vei dit. Den rikeste og beste veien har jeg en mistanke om....

Redskap for Jesu bønn

Hva vil man til himmelen etter hvis man ikke har sansen for, viser interesse for eller drømmer om Guds visjon for verden og livet her og nå? Går det an å tenke seg at Gud vil fylle himmelen med mennesker som bare vil leve evig, men på sin egen måte? Jesus lærte oss å be: la din vilje skje på jorden som i himmelen. Jeg ber om at mitt liv og mitt hjerte kan være et redskap for den bønnen i mitt lille hjørne av verden.

En bønn

Gud,la meg bruke mer tid på å være med å bringe din frelse til verden, enn å bekymre meg for at jeg selv blir frelst. La meg med den jeg er, der jeg bor, den dag jeg har, være en del av den livgivende elven som ditt liv er for verden. Da står jeg jo mitt oppe i frelsen, er jeg en del av frelsen. Nettopp da er det du frelser meg.

Adventister i medias søkelys

Det skrives om Adventister igjen. Karin Falck Belsheim har gitt ansikt til en adventist med en streng oppdragelse gjennom portrett intervjuet i Vårt Land 13.okt. Bjørn Olav Nordahl har nettopp kommet ut med boken "Nesten til stede", også en skildring av det å vokse opp som adventist på 70- og 80- tallet.

Jeg tror den "uthengningen" som skjer i disse dager er viktig for oss adventister. Nå er det avgjørende hvordan vi håndterer skrivingen, kritikken og situasjonen. Noen kjenner seg igjen i det som skrives. Andre ikke. Noen sier at det som skrives er om en svunnen tid. Andre mener det henger igjen flere elementer fra denne tiden i Adventistsamfunnet. Takk og lov for det. Det bare viser at adventistsamfunnet ikke er en homogen og statisk masse. Men dette burde uansett bli en selvransakelsens tid for oss alle som tilhører dette kirkesamfunnet. En sjelden anledning til å stille oss selv viktige og kanskje ubehagelige spørsmål. Hva slags kirkessamfunn vil vi egentlig være? Hva vil vi skal prege oss? Hva skal være viktig for oss? Hvordan skal vi se på folk som ikke deler vår tro? Har vi noe å "si unnskyld for" fra offisielt plan, til medlemmer? Til andre kristne? Noe vi bør offisielt ta et oppgjør med og ta avstand fra?

Uansett, oppriktig takk til Kari og Bjørn Olav som tvinger oss til å sette dette på agendaen. Dere er modige, og jeg er stolte av dere!

Sorry

Til de som leser min blogg er det bare igjen til å beklage: jeg har vært borte i fire måneder. Men i dag har jeg lagt inn ca ti innlegg som reflekterer hva jeg har skrevet og tenkt uten å publisere i denne perioden. Håper det kan være til inspirasjon og utfordring. Og kom gjerne med respons.

Jeg vil være...

Jeg hører mye på Maria Gustin Bergström om dagen. Hun er en fanstastisk sang forfatter og musiker. Hennes sang Ja vill va har spesielt gjort inntrykk på meg. Den har blitt min på en måte. Her er refrenget (oversatt til norsk, da min svenske rettskrivning er heller så som så):

Jeg vil være
Et menneske som elsker og som gir
Kall meg naiv
Men jeg vil gjøre denne verden til noe bedre
Der jeg står
Den dag jeg får

Uforståelig

Jeg har forsøkt å leve et liv som er uforståelig hvis den Gud vi kristne tilber ikke eksisterer

Snåsamannens visdom

Jeg tilhører kirkesamfunnet Adventistsamfunnet. Vi har siden siste halvdel av 1800-tallet følt det som en del av vårt ansvar å advare verden mot det å samtale med de avdøde. Derfor var det med ekstra stor interesse jeg leste hva Snåsamannen uttalte i VG for litt siden: "Det er umulig å snakke med de døde. Jeg har aldri prøvd og skal aldri gjøre det heller....Den som er død har ingen kontakt med livet på jorden... Jeg har møtt så mange som...spekulerer mye om livet på jorden og kan få ideer om at dødsriket er bedre enn selve livet. Derfor er det farlig å fantasere om at man kan kommunisere med de døde.... Mange føler vel at de ikke har fått snakke om alt de ønsket [med sine døde slektninger og venner, min anm.]. Prøv å gjøre det i livet i stedet. Skap en livsstil i harmoni med skapelsen, gi det beste til din neste, gled deg over livet. La det døde være dødt"
Sitert i VG, 14.sep 2010, side 6

Livet

...skal ikke begripes, det skal gripes

Trygt plantet i to kulturer

Det blir stadig klarere for meg at ”hedningeland” ikke lenger er noe vi reiser til. Det er et sted vi bor. Det bør få vidtrekkende konsekvenser for hvordan vi forkynner evangeliet. Misjonærene i gode gamle dager reiste ut til nye landområder og lette etter broer og kontaktpunkter mellom evangeliet og den kulturen de reiste inn i. Nå er det den fremmede kulturen som har reist til oss, og det er vår store og viktige oppgave som kristne i vårt land å finne broer og kontaktpunkter opp mot den norske kulturen i dag. Paulus hadde en strategi i Aten som kanskje burde leves ut i vår situasjon: I synagogen samtalte han med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget med dem han hver dag traff der (Apg 17,17). Han var trygt plantet i to kulturer og klar for den jobben.

Bekymring for verden

Det råder en bekymring over verdens framtid i dag. Hvordan kan vi leve på denne jorden uten å ødelegge oss selv? Hvem kan hjelpe oss ut av nedover spiralen? Hva er veien ut? Jeg tror her er en av kontaktpunktene mellom evangeliet og vår kultur. Bibelen har historien om hvordan og hvorfor vi ødela oss selv. Den forteller oss veien tilbake til en ny og restaurert jord. Den har utdannelsen folk som har tenkt å leve sammen der. Det bærekraftige livet.

En grandiøs fortelling kuttet opp i småbiter

Bibelens grunnfortelling omtrent går som følger: Gud skaper en harmonisk verden. Menneskene velger sin egen vei uavhengig av Gud, en vei som har ført til den ødeleggelsen og bruttheten som preger verden på alle plan i dag. Gud gjenintroduserer den opprinnelige måten å leve på og inviterer alle som drømmer om en sånn verden til å bli med inn i den gjenopprettede verden (Sml. Matt 7,24-26; Apg 3,21; 2 Pet 3,13). Det er et problem at vi kristne mange ganger har kuttet denne grandiøse historien opp i småbiter. Og gjort det kristne budskapet om til: Gi blaffen i verden; den går ad dundas uansett. Her er måten du kan unnslippe denne verden på og skaffe deg og dine et evig liv.

I have a dream

Jeg drømmer om at menigheten, gjengen av Jesus etterfølgere, igjen skal bli en reell kraft i verden. At den blir en motkultur, en motkraft, mot syndens destruktive kraft i verden. For å demonstrere godheten og visdommen i Guds veier. Hvis Norge består av 5 % reelt kristne, vil de utgjøre 250.000 mennesker. Hva ville skje i landet vårt visst 250.000 disipler gikk ut av sine kirken og virkelig levde Jesus livet? Hva kunne de ikke få til sammen og i den Hellig Ånds kraft?

Fortropper til kjærlighetens invasjon

Gud ser etter stadig flere som deler hans drøm for jorden. Som vil være redskaper for denne drømmen her og nå. Som vil utgjøre hans allierte, hans fortropp, når han til slutt inntar vår verden med kjærlighet.

Lommer i likskjorta

”Rike nordmenn har begynt å oppdage at det ikke er lommer i likskjorta”, skriver Helge Simones redaktør i Vårt Land på lederplass 28.sep i år. Han sikter til alle kjendisene som deler ut rikdommen sin for tiden. Fenomenet har jo til og med fått sin egen realityserie: ”millionær i forkledning”. Flere har kritisert dette og synes de rike framstår som urettmessige ”frelsere”. Jeg synes det er bra at rike mennesker står fram og forteller at å eie penger ikke gir den gleden som det er å gi penger. For det er sant det Jesus forsøkte å lære oss: ”Det er saligere å gi enn å få.” (Apg 20,35) og ”Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.” (Luk 16,9), ”Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler…”(Matt 6,9). Vi følger nemlig en mester som forstår seg på livet som det er.

Å være kristen...

...handler faktisk ikke om å redde sitt eget skinn ved tidens slutt.
Jeg tror det i bunn dreier seg om å leve i takt med Guds hjerteslag for hele den verden han skapte, den verden som så sørgelig gikk seg vill på alle vis…
Inkludert meg.

Adventister i Norges land - kom fram!

I mange år har vi adventister lagt oss på en isolasjonslinje. Selv om det heldigvis har myknet opp de siste årene, mener jeg at denne strategien har vært fatal for oss med tanke på å nå andre med det vi oppfatter som vårt budskap. Det kan se ut som vi har spilt oss selv ut på sidelinjen. Heri ligger et av hovedproblemene for norsk adventisme i dag. Vårt kirkesamfunn ble til i en kultur hvor Bibelen var kjent og ble oppfattet som en autoritet av folk flest. Nærmest et enhets samfunn var det, hva verdenssyn angikk. Vi tok utgangspunkt i Bibelen som felles sannhets kilde, og snakket mer eller mindre til andre kristne og kalte dem ut av frafallet i kirkesamfunnene.

Men hva sier vi til mennesker i en kultur der Bibelen er blitt en anakronisme, i beste fall en kulturarv, men i hvert fall ikke en bok vettuge mennesker lever livet sitt etter?! Hva gjør vi når Bibelen ikke lenger er en felles autoritetskilde? Før sendte vi misjonærer til andre land fordi det var der hedningene var. I dag er vi midt i hedningland selv.

Nå er tiden til å stoppe opp og tenke og be sammen, søke Gud om visdom (1 Krøn 12,32) – akkurat som de gamle misjonærene når de skulle inn i et nytt område med evangeliet. Vi står foran, eller midt i, et paradigme skifte for hva det vil si å være adventist, og forkynne adventbudskapet. Vår tid fordrer helt andre tilnærminger, helt andre vinklinger. Vi beveger oss inn i et område hvor vi ikke lenger har kart over landskapet. Vi må som Paulus i Aten (Apg 17) leite etter nye broer som binder oss som budbærere med budskapsmottakerne. Det er vårt ansvar å gjøre det såkalte "adventbudskapet" meningsfullt og relevant.

”Tradisjonelt framholdt adventbudskap frykter jeg i mange tilfeller oppleves like irrelevant for vanlige ”Kari’er” og ”Ola’er” som det ville være for oss hvis en Shia-muslim ville overbevise oss om at Sunni-muslimene tok feil mht hvem som er sanne ledere i Islam.”

Hva vil du egentlig til himmelen etter?

Hva vil man til himmelen etter hvis man ikke har sansen for, viser interesse for eller drømmer om Guds visjon for verden og livet her og nå? Går det an å tenke seg at Gud vil fylle himmelen med mennesker som bare vil leve evig, men på sin egen måte? Jesus lærte oss å be: la din vilje skje på jorden som i himmelen. Jeg ber om at mitt liv og mitt hjerte kan være et redskap for den bønnen i mitt lille hjørne av verden.

Adventistpioner om kristne i møte med ikke-kristne

En av våre pionerer, Ellen G. White, skrev disse viktige ordene om Jesu eksempel for oss når vi omgås mennesker som ikke deler vår tro: ”Han fant vei til menneskenes hjerter ved å gå omkring blant dem som en som ønsket det beste for dem. Han oppsøkte dem på åpen gate, i private hjem, om bord i båtene, i synagogen, på stranden og ved bryllupsfesten. Han traff dem i deres daglige arbeidssituasjon og viste interesse for deres hverdagslige gjøremål…. Han holdt ikke prekener slik man gjør i dag. Hvor som helst mennesker var innstilt på å ta imot det guddommelige budskap, la han frem for dem veien til frelse…. Vi bør ikke holde oss borte fra selskapelig omgang, og vi bør ikke isolere oss fra andre. For å kunne nå alle grupper i samfunnet, må vi møte dem der de er… Folk må få se at vår gudstro ikke gjør oss usympatiske og fordringsfulle.” (Ellen G. White, Slektenes Håp, s. 104)

Slutt å klage, vær selv det du etterlyser

Jeg møter fra tid til annen mennesker som beklager seg over det ene og det andre om adventistsamfunnet, det kirkesamfunnet jeg er en av lederne i. Det er vel ikke helt fritt for at jeg har klaget litt selv også. Men her en dag slo denne tanken meg: Det er bedre å bestemme seg for selv å være det adventistsamfunnet man drømmer om, enn å fordømme det adventistsamfunnet man ikke liker. For adventistsamfunnet er meg det. Og hvis jeg ikke liker noe, så begynner jeg med å forandre på det, med å forandre meg selv først. Det skulle vel egentlig kunne gjelde alle samfunn. Og alle klagere.

Barn som aldri lærer å spise selv

Jeg hørte en gang en person si følgende, antakelig som et lite stikk til en menighetstankegang man er avhengig av en betalt pastor for at sentrale elementer i menighetslivet kan opprettholdes: ”En pastor er en forelder hvis barn aldri lærer å spise selv”. Jeg er småbarnpappa og gleder meg til et uavbrutt måltid der alle spiser og ordner seg selv. Det er naturlig og riktig at vi lærer barna å spise selv. Ikke bare mater dem. Men det er nettopp det jeg frykter vi pastorer mange ganger gjør. Det er urovekkende. Særlig hvis vi tar mål av oss å være bibelske. Skal vi lese Efeserne 4,11-12 i kor dere?

"Gi det videre" - prosjektet som ble familie og venner bedrift

I hele det nye testamentet er menigheten framstilt som et redskap, aldri bare et mål i seg selv (Ef 3,10). Menigheten er et eneste stort "gi det videre" prosjekt. Menigheten er ikke bare et objekt for frelse. Den er et instrument for frelse. Hvordan gjenspeiler det seg i en vanlig kristen menighet i vesten? Hvor mye av menighetslivet er preget av dette? Hvor mye handler egentlig om oss selv og vår egen frelse? Herre tilgi og forny oss, sier jeg mange ganger når jeg tenker slike spørsmål....

Livsmålet må prege livsveien

Mange kristne strever med å se sammenhengen mellom å tro på Jesus og bli frelst, og det å leve et liv i harmoni med Guds vilje. Hva er vitsen med å "streve" med å leve etter Guds vilje, hvis vi har sikret seg "evig liv" uansett? Jeg har heller begynnt å tenke som dette: Hva vil man til himmelen, hvis man ikke har sansen for, viser interesse for eller drømmer om Guds visjon for verden og livet her og nå? Går det an å forestille seg at Gud vil fylle "himmelen" med mennesker som bare vil leve evig - men på sin egen måte? Jeg kjenner at jeg drømmer om den verden Gud gjør. Derfor ønsker jeg å forme livet mitt etter Jesu bønn: la din vilje skje på jorden som i himmelen. Jeg ber om at mitt liv og mitt hjerte kan være med å virkeliggjøre den bønnen i mitt lille hjørne av verden. Mens jeg venter på en "ny himmel og en ny jord", hvor rettferdighet bor (2 Pet 3,13).

Den Gud som har framtiden i sine hender

I den menigheten hvor jeg er pastor har vi vært gjennom en prekenserie over Johannes’ Åpenbaring denne vinteren. Det er på mange måter en vanskelig bok. Fokuset vårt har vært på selve teksten og de store linjene; vi har ikke befattet oss med detaljerte mulige anvendelser i historien. Ironisk nok, rent historisk har det vist seg å være lurt. For uansett hvor sikre mennesker har vært og er på at de kjenner framtiden ut fra Åpenbaringen, har de fleste og vil nok de fleste bli overrasket når framtiden blir nåtid. Douglas Ezells observasjon om profeter generelt, kan være veldig nyttig i den sammenheng: ”Det styrende og avgjørende budskapet som profetene ønsket å dele var ikke framtiden, men den Gud som har framtiden i sine hender.” (Douglas Ezell, Revelations on Revelation (Waco, TX: Word Books 1977), s. 18). Dessuten forteller jo Johannes selv om Jesus, at han sa flere ganger før han dro fra disiplene: ”Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.” (Joh 14,29; sml 13,19; 16,4)

Hensikten med Bibelen

Hvorfor gav Gud oss Bibelen? Hva er hensikten med den? Noen ganger kan man få inntrykk av fra kristne at det dreier seg om informasjon. Informasjon Gud lot skrive ned for oss om det ene og det andre. Men skal vi tro Bibelen selv, var ikke det hovedhensikten. Paulus skriver om dette til den unge medarbeideren Timoteus: ” Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2. Timoteus 3,16-17). Utruste til all god gjerning. Vi må bruke, se på, lese Bibelen med denne hensikten i bakhodet.

Den kjente teologen Karl Barth ble en gang spurt av en kvinne hvor vidt slangen i Eden faktisk snakket. Barth svarte: ”Frue, det har ingen betydning om slangen snakket eller ei. Det som betyr noe er hva slangen sa”. Dette illustrer samtaler kristne noen ganger har om ting i Bibelen. Samtaler som mange ganger avsporer hva Bibelen faktisk sier og er til for. Paulus har dette å si: ”Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst. (Titus 3,9) For Bibelen er til for å få mennesker til å bli ”ivrige etter å gjøre gode gjerninger.” (v. 8)